Spikerpistoler skyter spiker inn i materialer som skal festes sammen. De er svært effektive og brukes på de fleste byggeprosjekter og i industrien. Spikerpistoler brukes til de fleste oppgaver hvor man tidligere brukte hammer.
Til konstruksjon av reisverk, taktekking og gulvlegging brukes større spikerpistoler, og til finsnekring og listing bruker man mindre spikerpistoler. De minste spikerpistolene skyter ikke spiker men kramper (stifter) og disse benyttes til å montere takplater og dampsperrer.
Energikilder
Spikerpistoler benytter ulike energikilder som drivkraft. De vanligste typene er trykkluft, elektrisitet, gasspatroner og eksplosive ladninger, og man velger type basert på de fordelene som hver teknologi tilbyr.
• Trykkluft: Dette er den vanligste spikerpistolen, og den er relativt lett. Mange synes den lave vekten er en fordel hvis man skal bruke spikerpistolen i mange timer. Du trenger en kompressor for å produsere trykkluft, og pistolen må kobles til kompressoren med en slange.
• Elektrisitet: Disse pistolene er tyngre og større enn trykkluftpistoler, men de har større mobilitet. Batteridrevne pistoler er de mest mobile, mens de som går på 220 volt har større kraft enn de batteridrevne.
• Gasspatroner: Her får du både den lave vekten til trykkluftpistoler og mobiliteten til batteridrevne pistoler. Ulempen er at disse er dyrere i drift, da du må ha gasspatroner i tillegg til spiker. Gasspatronene kommer ofte sammen med spikerne.
• Eksplosive ladninger: Her får du svært høy kraft i skuddene, og denne teknologien benyttes typisk for spikring i stål eller betong.
Coilmagasin og stavmagasin
De fleste spikerpistoler er utstyrt med et stavmagsin eller et coilmagasin. I stavmagasiner er maskinspikerne festet sammen i en rekke, mens et coilmagasin har spikerne festet og rullet sammen i en spiral. Coilmagasiner har plass til langt flere spiker enn stavmagsiner, men det gjør også at spikerpistolene blir tyngre. Spikerpistoler med coilmagasiner brukes hovedsaklig til taktekking og konstruksjon av reisverk. For øvrige jobber bruker man normalt spikerpistoler med stavmagasin.
Spikerpistol med stavmagasin
Spikerpistol med coilmagasin
Dimensjoner på maskinspiker
De fleste maskinspiker angis med en dimensjon for tykkelse og lengde. 3,1-90 mm er en vanlig dimensjon, og betyr at spikeren er 3,1 mm tykk (skaftet/kroppen, og ikke hodet) og 90 mm lang. Dette er den vanligste måten å angi dimensjonen på for spiker og skruer, men for maskinspiker er det også vanlig å angi dimensjonen som 31/90. Det betyr fortsatt 3,1 mm tykkelse og 90 mm lengde. Noen av de vanligste dimensjonene på maskinspiker er 2,5-50mm , 2,8-50mm , 2,8-65mm , 2,8-75mm og 3,1-90mm.
Material og overflatebehandling av maskinspiker
Maskinspiker er hovedsakelig laget av stål i ulike kvaliteter. Fra mest til minst rustbestandig finner vi syrefast, rustfritt, varmforsinket og elforsinket stål. Det florerer en rekke ulike betegnelser på de to siste behandlingene, men det er i all hovedsak snakk om ulike varianter av varmforsinking eller elforsinking.
• Syrefast stål er svært motstandsdyktig mot korrosjon (rust). Det benyttes derfor i utfordrende klima, hvor stålet utsettes for saltvann eller annen kjemisk påvirking. Syrefast stål er en versjon av rustfritt stål, hvor det også er tilsatt molybden i legeringen. Du finner det ofte beskrevet som A4 syrefast eller 316 syrefast. Link: syrefaste maskinspiker.
• Rustfritt stål har god motstandskraft mot korrosjon (rust). Det er viktig å være klar over at betegnelsen er litt misvisende, da stålet ikke blir helt rustfritt. På engelsk heter det "stainless" (mindre rust), som er en mer presis betegnelse. Rustfritt stål er en legering av jern, krom og nikkel, og du finner det ofte skrevet som A2 rustfritt eller 304 rustfritt. Link: rustfrie maskinspiker.
• Varmforsinking gir en vedlikeholdsfri rustbeskyttelse for stålet. Varmforsinkingen oppnås ved å dyppe stålet i flytende zink, og det skapes da en legering av zink og jern. Denne går dypere enn elforsinkingen, og er mer holdbar for mekanisk slitasje. Vanlige betegnelser på varmforsinking er vf, fzv, vfz, varmforzinket, varmeforzinket, hdg, tdg, varmgalv, varmf, varmgalvanisert. Link: varmforsinkede maskinspiker.
• Elforsinket: Elektrisk forsinking er svakere enn varmforsinking og anbefales kun til innendørs bruk i tørre rom. Elforsinkingen gir et tynt belegg utenpå stålet, og belegget er blankt. Derfor er det også vanlig å bruke betegnelsen blankforsinking om denne behandlingen. Andre betegnelser som benyttes på elforsinking er sink/elf, elf, elz, fzb, fz, ef, elforzinket. Link: elforsinkede maskinspiker.
