Informasjonsside om
Konstruksjonsvirke benyttes som skjelett i konstruksjoner, og det gir både form og stykre til konstuksjonene. Små konstruksjoner kan være rammen eller underlaget til en terrasse og større konstruksjoner kan være hus, hytter og garasjer. Der bruker man konstruksjonsvirke som kjernen (skjelettet) i vegger, etasjeskiller og tak. Konstruksjonsvirke kommer i ulike dimensjoner, styrkeklasser og behandlinger (se full oversikt her). Hva du skal kjøpe kommer an på hva du skal bygge, og dette er en liten guide for å hjelpe deg å velge riktig.
Hvilke treslag benyttes til konstruksjonsvirke?
Konstruksjonsvirke lages av gran eller furu, hvor furu er det vanligste. Gran og furu har mange av de samme kvalitetene, men også noen forskjeller. Furu er noe hardere og sterkere enn gran, mens ubehandlet gran er mer bestandig mot råte enn ubehandlet furu.
Konstruksjonsvirke pakkes normalt inn med plater, paneler eller kledning og er sjelden synlig i det ferdige byggverket. Derfor er de visuelle forksjellene mellom gran og furu av mindre betydning når treet brukes som konstruksjonsvirke.
Gran er mindre egnet til impregnerting, og impregnert konstruksjonsvirke lages derfor normalt av furu.
Hva betyr C14, C18, C24 og C30?
C14, C18, C24 og C30 er ulike fasthetsklasser. På sagbrukene sorteres konstruksjonsvirket i henhold til fastheten, hvor C14 er svakest og C30 er sterkest. Den vanligste styrken er C24. Styrkesorteringen er avgjørende når man skal bygge bærende konstruksjoner. Norsk Standard har egne tabeller som hjelper deg å velge riktig dimensjon basert på bjelkeavstander og hvor mye konstruksjonen skal tåle. Til ikke-bærende konstruksjoner er det ikke samme krav til styrkeklassifisert konstruksjonsvirke, men det er allikevel vanlig å bruke klassifisert virke. Det finnes også konstruksjonsvirke med sorteringen KL.1 (Klasse 1), men det er ikke en styrkesortering som kan brukes i bærende konstruksjoner.
Ubehandlet, impregnert og royalimpregnert konstruksjonsvirke
Om du skal benytte ubehandlet eller impregnert konstruksjonsvirke kommer an på hva du bygger. Som hovedregel benytter du ubehandlet konstruksjonsvirke i tørre områder (f.eks. huskonstruksjoner der panelene beskytter mot fukten), mens du benytter impregnert konstruksjonsvirke der konstruksjonen utsettes for fukt. Reisverket til en terrasse er et godt eksempel hvor du benytter impregnert konstruksjonsvirke. Royalimpregnert konstruksjonsvirke benyttes typisk i fobindelse med annet royalimpregnert trevirke.
Dimensjoner på konstruksjonsvirke
Konstruksjonsvirke kommer i en rekke dimensjoner, som rektangler fra 36x98mm til 73x223mm og kvadrater på 73x73mm og 98x98mm. Den vanligste dimensjonen på konstruksjonsvirke er 48x98mm, noe som tilsvarer det man tidligere kalte to-tom-fire. Du kan se en oversikt over alle dimensjonene i denne tabellen med oversikt over alle konstruksjonsvirker.
Faste lengder og løpemeter
Konstruksjonsvirke selges både i faste og variable lengder. Med faste lengder får du ofte mindre svinn, en mer effektiv byggeprosess og et jevnere visuelt resultat. Dette avhenger dog av prosjektet ditt, og konstruksjoner krever gjerne mer variasjon i lengdene enn det som er vanlig for terrassebord, panel eller kledning. Materialer i variable lengder er gjerne noe billigere enn materialer i faste lengder, noe du også bør ta høyde for når du bestemmer deg for hvilken type du skal kjøpe. Materialene som selges i variable lengder beskrives med lengden "løpementer" (ofte forkortet til lm).
På www.plankepriser.no har vi den beste oversikten over konstruksjonsvirke til salgs i norsk byggevarehandel. Vi presenterer det i en oversiktelig tabell som gjør det enkelt å finne frem til det konstruksjonsvirket du er på jakt etter. Tabell med konstruksjonsvirke.
